Tirsdag for en uke siden var vi altså i Henningsvær, og vi hadde bestilt snorkling med en gjeng som drev med både snorkling, havørnsafari, spekkhoggersafari og så videre. Vi møtte opp to minutter forsinket og traff to trivelige karer; en norsk og en svensk. Vi fikk utdelt diverse utstyr, og begynte å skifte klær. Inne i bua fikk vi på oss en varmedress for å ha under tørrdrakten. Den var litt klissete, luktet litt funny, var litt for stor, men veldig varm. Og så så den litt snedig ut også. Vi så ut som en gjeng teletubbies med politisk syn litt for langt ute i den brune høyresida der vi sto med dressene på. Vi tok tørrdrakt, hette, hansker og svømmeføtter og labbet ned til brygga der RIBen stod. Der var det på med drakt, hette og hansker. Og det var ikke bare bare. Fikk smått klaus når drakten var på, for det presset både her og der, og det var ikke så enkelt å bevege seg. Fikk klemt ut all lufta fra drakten, og så ut som en vakumpakket et-eller-annet.
Første stopp var "Paradiset", en bukt med sterke strømmer, etter som storhavet (Vestfjorden) stod rett på. Alt vann som kom inn med bølgene, skulle også ut samme veien. Så det var ganske stor bevegelse i vannet. Derfor var det også masse planter her, masse fisk, masse krabber og kråkeboller og alt mulig annet rart. Det var utrolig morsomt å ligge på magen og flyte i vannet mens jeg så ned på alt det som skjedde under vann.
Neste stopp var en plass ved en av de store broene på vei ut til Henningsvær. Her var det masse strøm, men også en syk mengde sjøanemoner. De var litt merkelige av utseende, og også litt merkelige å ta på. Her så jeg flere store sjøstjerner, masse torsk og sei, og plænti av en eller annen ubestemmelig bitteliten fisk. Snorkling var skikkelig morsomt, og det frister til gjentakelse. Enten i varmere strøk, eller kanskje aller helst i Lofoten når spekkhoggerne kommer for å overvintre...
Linda poserer i lånt varmedress
Linda og Hanne på klatrekafeen
Torbjørn og Øyvind
Linda poserer i lånt varmedress
Linda og Hanne på klatrekafeen
Torbjørn og Øyvind