Været var ikke det beste, og ute ved flyplassen der kajakkene skulle settes ut var det tett tåke og en del vind. Vi brukte et par timer på å få pakket kajakkene. Ingen av oss hadde noen gang pakket en kajakk med tanke på en tre-dagers tur på havet, så det var mye att og fram med hva som skulle være med og ikke, og ikke minst: Hva som i det hele tatt fikk plass. Men vi fikk omsider skalket lukene og gjort oss klare.
Vi hadde fått tips av Jann Engstad om hvor vi kunne campe, men alle de tre plassene lå litt langt borte, på andre siden av et par fjorder som vi ikke tok sjansen på å krysse når været var såpass dårlig som det var. Det var bare såvidt vi så over på den andre sida, og samtidig hadde vi bølger fra storhavet rett inn fra sida. Så vi bestemte oss for å padle inn en fjord i stedet for tvers over den.
For å gjøre en lang historie kort: Vi satt atskillige timer i kajakken denne dagen, og været ble ikke det spøtt bedre. Vi fant noe som lignet en leirplass etter mye om og men, og lavvoen ble satt opp der det var minst helning, minst stein og minst lyng (men nei, det var ikke akkurat flatt). Etter ørten timer i kajakken var alle sammen sultne, så middag sto høyt på lista over ting vi måtte få unna. Planen var å kose oss med stekt kyllingfilet marinert i det fineste krydder, villris og salat, med vafler til dessert. Men har du noengang sittet åtte timer i en kajakk, blitt blaut og litt småkald, samtidig som været går deg litt på nervene, og teltplassen ikke akkurat er optimal, så skjønner du kanskje at det å fyre opp to brennere for å kokkelere ikke er det som frister mest. Vi gjorde det derfor veldig enkelt. Hanne og Linda ble mette på tre pølser, Torbjørn og Øyvind fikk to, samt hver sin pose Real Turmat.
Natta var preget av regn, et liggeunderlag som skled ned i det innerste hjørnet av lavvoen (der det var aller våtest), to strømper som plutselig ble altfor varme (men som var akkurat passe varme når jeg tok dem på to timer tidligere) og som var fulle av sand, og verdens herligste kjærest som lå ved siden av i sin dypeste søvn på sitt nye Thermarest liggeunderlag.
Neste dag ble kajakkturen i Lofoten kortet ned med én dag. Vi orket ikke padle i timesvis i en kjip fjord i vind og tåke. Så vi hadde bestilt hotell i Svolvær og gledet oss til det. Padlet tilbake til utgangspunktet, Torbjørn fikk testet ekkoloddet sitt, og jeg og Linda fikk masse gode tips av Jann som kom og hentet kajakkene.
Øyvind gjør seg klar til å dra på havet
Linda, Torbjørn og Hanne venter på floa...
Øyvind jobber for å få fart på brenneren så det blir middag
Linda en tidlig morgen i Lofoten...
Linda i godt driv
.jpg)
Øyvind fossror til ære for fotografen
Vi hadde fått tips av Jann Engstad om hvor vi kunne campe, men alle de tre plassene lå litt langt borte, på andre siden av et par fjorder som vi ikke tok sjansen på å krysse når været var såpass dårlig som det var. Det var bare såvidt vi så over på den andre sida, og samtidig hadde vi bølger fra storhavet rett inn fra sida. Så vi bestemte oss for å padle inn en fjord i stedet for tvers over den.
For å gjøre en lang historie kort: Vi satt atskillige timer i kajakken denne dagen, og været ble ikke det spøtt bedre. Vi fant noe som lignet en leirplass etter mye om og men, og lavvoen ble satt opp der det var minst helning, minst stein og minst lyng (men nei, det var ikke akkurat flatt). Etter ørten timer i kajakken var alle sammen sultne, så middag sto høyt på lista over ting vi måtte få unna. Planen var å kose oss med stekt kyllingfilet marinert i det fineste krydder, villris og salat, med vafler til dessert. Men har du noengang sittet åtte timer i en kajakk, blitt blaut og litt småkald, samtidig som været går deg litt på nervene, og teltplassen ikke akkurat er optimal, så skjønner du kanskje at det å fyre opp to brennere for å kokkelere ikke er det som frister mest. Vi gjorde det derfor veldig enkelt. Hanne og Linda ble mette på tre pølser, Torbjørn og Øyvind fikk to, samt hver sin pose Real Turmat.
Natta var preget av regn, et liggeunderlag som skled ned i det innerste hjørnet av lavvoen (der det var aller våtest), to strømper som plutselig ble altfor varme (men som var akkurat passe varme når jeg tok dem på to timer tidligere) og som var fulle av sand, og verdens herligste kjærest som lå ved siden av i sin dypeste søvn på sitt nye Thermarest liggeunderlag.
Neste dag ble kajakkturen i Lofoten kortet ned med én dag. Vi orket ikke padle i timesvis i en kjip fjord i vind og tåke. Så vi hadde bestilt hotell i Svolvær og gledet oss til det. Padlet tilbake til utgangspunktet, Torbjørn fikk testet ekkoloddet sitt, og jeg og Linda fikk masse gode tips av Jann som kom og hentet kajakkene.
Øyvind gjør seg klar til å dra på havet
Linda, Torbjørn og Hanne venter på floa...
Øyvind jobber for å få fart på brenneren så det blir middag
Linda en tidlig morgen i Lofoten...
Linda i godt driv.jpg)
Øyvind fossror til ære for fotografen