Å pakke er ganske vanskelig. Det er i hvertfall vanskelig når man for eksempel skal på telttur på fjellet, og ikke har plass til alt man ønsker, og ikke har spesielt lyst til å bære så mye mer enn strengt tatt nødvendig heller. Å pakke til en storbyferie eller sydenferie er litt vanskelig det også. Hvor fine klær skal man ta med? Hvor mange skjorter trenger man? Hvor mange par sko? Og så videre.
Nå skal vi pakke til en kombinert fjell-, bre-, kajakk-, sykkel-, by- og bilferie. DET er vanskelig det. Heldigvis har vi stor bil, men som du sikkert vet utmerket godt selv, blir det alltid fullt. Har du en sekk på 60 liter blir den stappende full, men om du går opp et hakk og velger den på 90 liter så blir den akkurat like full den også selv om du tror du har med de samme tingene.
Det verste jeg vet er å pakke ut ubrukte ting etter å ha vært på tur. Det betyr at jeg helt unødvendig har båret rundt på ting som jeg egentlig kunne latt bli igjen hjemme. Denne gangen har jeg derfor bestemt meg for å gå litt mer vitenskapelig til verket. Jeg har skrevet opp alle tingene jeg har med meg (har jo en pakkeliste, men har også skrevet på de tingene som har dukket opp mens jeg lette etter alt det andre og som der og da etter to glass hvitvin virket som en god idé å ta med seg), og har tenkt å krysse av alt som ikke har blitt brukt når jeg kommer hjem. Dermed håper jeg å få et visst inntrykk av hva som faktisk var nødvendig, og hva som var bortkastet.
Som med all vitenskapelig forskning bør man selvsagt ha kontroll over alle tenkelige faktorer som kan påvirke utfallet. For eksempel vil det nok bli forskjellig resultat av denne testen om det regner kontinuerlig i 20 dager, i forhold til om vi opplever tidenes hetebølge som tørker ut Vestfjorden og smelter Svartisen slik at vi verken får gått på bre, kjørt Hurtigrute eller padlet kajakk. Men det er litt vanskelig å kontrollere sånt. Men man får ta det som den smått uhøytidelige testen det er, og det vil uansett være noe å lære.
