Etter at vi i flere dager hadde sittet og sett på en værmelding som ikke stemte for Lofoten (lettskyet pent vær, lange perioder med sol, varmt), og vi samtidig fikk stadige meldinger hjemmefra om det i Trønderhovedstaden var kokende varmt (ja nesten litt FOR varmt var det noen som mente), så var det ikke så vanskelig å ta avgjørelsen om å dra hjem. Planen var egentlig å fortsette litt lenger nord, til Andøya (som ligger på 69 grader nord, derav navnet på denne bloggen), for så å stoppe og gå i området rundt Stetind på vei sørover igjen, men vi droppet de to siste stoppene og kjørte i ett strekk fra Svolvær og hjem. Turen tok femtenogenhalvtime, men det gikk heldigvis veldig greit å kjøre.
Ikke så mye å melde om turen hjem, annet enn at jeg er veldig nysgjerrig på hva Mo I Rana-væringene gjør når de skal ut og spise... Vi var sultne på middag og kjørte innom denne byen, men fant ikke en eneste plass de hadde mat! Byen så helt død ut; vi så fire personer midt i sentrum, en narkoman, en alkoholiker og et par turister som så like forvirra ut som oss.
Klokka ett om natta parkerte vi Passaten, og vi var hjemme.
torsdag 31. juli 2008
tirsdag 29. juli 2008
Phuckings Thon Hotel Svolvær
Jeg har vært litt ute og reist, blant annet gjennom jobb, og bodd en del på hotell. Men makan til ræva hotellopplevelse som vi hadde på Thon Hotel Svolvær har jeg aldri vært borte i.
Vi hadde gledet oss til å bo på et åkei hotell med et koselig rom, varmt bad og god frokost etter den strabasiøse kajakk-turen, men når vi ankom hotellet skjønte vi fort at det ikke ble noe av.
Forfallent, råttent, stinkende av røyk og gammel urin, fotspor oppetter veggene og sikkert sure sneiper og oppkast i de få blomsterpottene som stod der. Dørhåndtaket inn til rommet var løst og ramlet av, det var huller i veggene over alt, det var støgt, støgt og atter støgt, det støggeste og kjipeste og mest råtne av alle hoteller jeg har bodd på.
Vi ble holdt våkne av festbråk til langt over tre på natta, og litt over seks på lørdag morgen begynte to underbetalte polakker å skrike og skråle rett utenfor vinduet mens de jobbet med et vindu som måtte settes på plass på det nye hotellet. Har ingenting i mot polakker altså, men dem som leier dem til å jobbe for sju kroner timen kan vel for skams skyld be dem ta fri på lørdager om ikke annet.
På hotellets egen hjemmeside kan man lese at alle de 30 rommene er koselige og nyoppussede, og at det er internett over alt på hotellet. Pokker til løgn. Rommet var IKKE koselig, det kunne kanskje vært nyoppusset i 1986, og noe internett fantes heller ikke.
Og for dette skulle de ha femtenhundre kroner natta! Det var ran på høylys dag, svindel og bedrag, og det mest bedritne jeg har vært borti. Jeg prøver å ikke banne for ofte, men fy faen for et piss bedritent hotell!
Hvis noen tenker på å bo der: Vent til det nye har åpnet. Eller bare styr unna. Kanskje like greit det.
Vi hadde gledet oss til å bo på et åkei hotell med et koselig rom, varmt bad og god frokost etter den strabasiøse kajakk-turen, men når vi ankom hotellet skjønte vi fort at det ikke ble noe av.
Forfallent, råttent, stinkende av røyk og gammel urin, fotspor oppetter veggene og sikkert sure sneiper og oppkast i de få blomsterpottene som stod der. Dørhåndtaket inn til rommet var løst og ramlet av, det var huller i veggene over alt, det var støgt, støgt og atter støgt, det støggeste og kjipeste og mest råtne av alle hoteller jeg har bodd på.
Vi ble holdt våkne av festbråk til langt over tre på natta, og litt over seks på lørdag morgen begynte to underbetalte polakker å skrike og skråle rett utenfor vinduet mens de jobbet med et vindu som måtte settes på plass på det nye hotellet. Har ingenting i mot polakker altså, men dem som leier dem til å jobbe for sju kroner timen kan vel for skams skyld be dem ta fri på lørdager om ikke annet.
På hotellets egen hjemmeside kan man lese at alle de 30 rommene er koselige og nyoppussede, og at det er internett over alt på hotellet. Pokker til løgn. Rommet var IKKE koselig, det kunne kanskje vært nyoppusset i 1986, og noe internett fantes heller ikke.
Og for dette skulle de ha femtenhundre kroner natta! Det var ran på høylys dag, svindel og bedrag, og det mest bedritne jeg har vært borti. Jeg prøver å ikke banne for ofte, men fy faen for et piss bedritent hotell!
Hvis noen tenker på å bo der: Vent til det nye har åpnet. Eller bare styr unna. Kanskje like greit det.
En laaaaaaang dag på havet
Torsdag morgen var vi tidlig oppe. H&T skulle møte Jann med kajakkene, jeg og Linda skulle handle mat til turen.
Været var ikke det beste, og ute ved flyplassen der kajakkene skulle settes ut var det tett tåke og en del vind. Vi brukte et par timer på å få pakket kajakkene. Ingen av oss hadde noen gang pakket en kajakk med tanke på en tre-dagers tur på havet, så det var mye att og fram med hva som skulle være med og ikke, og ikke minst: Hva som i det hele tatt fikk plass. Men vi fikk omsider skalket lukene og gjort oss klare.
Vi hadde fått tips av Jann Engstad om hvor vi kunne campe, men alle de tre plassene lå litt langt borte, på andre siden av et par fjorder som vi ikke tok sjansen på å krysse når været var såpass dårlig som det var. Det var bare såvidt vi så over på den andre sida, og samtidig hadde vi bølger fra storhavet rett inn fra sida. Så vi bestemte oss for å padle inn en fjord i stedet for tvers over den.
For å gjøre en lang historie kort: Vi satt atskillige timer i kajakken denne dagen, og været ble ikke det spøtt bedre. Vi fant noe som lignet en leirplass etter mye om og men, og lavvoen ble satt opp der det var minst helning, minst stein og minst lyng (men nei, det var ikke akkurat flatt). Etter ørten timer i kajakken var alle sammen sultne, så middag sto høyt på lista over ting vi måtte få unna. Planen var å kose oss med stekt kyllingfilet marinert i det fineste krydder, villris og salat, med vafler til dessert. Men har du noengang sittet åtte timer i en kajakk, blitt blaut og litt småkald, samtidig som været går deg litt på nervene, og teltplassen ikke akkurat er optimal, så skjønner du kanskje at det å fyre opp to brennere for å kokkelere ikke er det som frister mest. Vi gjorde det derfor veldig enkelt. Hanne og Linda ble mette på tre pølser, Torbjørn og Øyvind fikk to, samt hver sin pose Real Turmat.
Natta var preget av regn, et liggeunderlag som skled ned i det innerste hjørnet av lavvoen (der det var aller våtest), to strømper som plutselig ble altfor varme (men som var akkurat passe varme når jeg tok dem på to timer tidligere) og som var fulle av sand, og verdens herligste kjærest som lå ved siden av i sin dypeste søvn på sitt nye Thermarest liggeunderlag.
Neste dag ble kajakkturen i Lofoten kortet ned med én dag. Vi orket ikke padle i timesvis i en kjip fjord i vind og tåke. Så vi hadde bestilt hotell i Svolvær og gledet oss til det. Padlet tilbake til utgangspunktet, Torbjørn fikk testet ekkoloddet sitt, og jeg og Linda fikk masse gode tips av Jann som kom og hentet kajakkene.
Øyvind gjør seg klar til å dra på havet
Linda, Torbjørn og Hanne venter på floa...
Øyvind jobber for å få fart på brenneren så det blir middag
Linda en tidlig morgen i Lofoten...
Linda i godt driv
.jpg)
Øyvind fossror til ære for fotografen
Vi hadde fått tips av Jann Engstad om hvor vi kunne campe, men alle de tre plassene lå litt langt borte, på andre siden av et par fjorder som vi ikke tok sjansen på å krysse når været var såpass dårlig som det var. Det var bare såvidt vi så over på den andre sida, og samtidig hadde vi bølger fra storhavet rett inn fra sida. Så vi bestemte oss for å padle inn en fjord i stedet for tvers over den.
For å gjøre en lang historie kort: Vi satt atskillige timer i kajakken denne dagen, og været ble ikke det spøtt bedre. Vi fant noe som lignet en leirplass etter mye om og men, og lavvoen ble satt opp der det var minst helning, minst stein og minst lyng (men nei, det var ikke akkurat flatt). Etter ørten timer i kajakken var alle sammen sultne, så middag sto høyt på lista over ting vi måtte få unna. Planen var å kose oss med stekt kyllingfilet marinert i det fineste krydder, villris og salat, med vafler til dessert. Men har du noengang sittet åtte timer i en kajakk, blitt blaut og litt småkald, samtidig som været går deg litt på nervene, og teltplassen ikke akkurat er optimal, så skjønner du kanskje at det å fyre opp to brennere for å kokkelere ikke er det som frister mest. Vi gjorde det derfor veldig enkelt. Hanne og Linda ble mette på tre pølser, Torbjørn og Øyvind fikk to, samt hver sin pose Real Turmat.
Natta var preget av regn, et liggeunderlag som skled ned i det innerste hjørnet av lavvoen (der det var aller våtest), to strømper som plutselig ble altfor varme (men som var akkurat passe varme når jeg tok dem på to timer tidligere) og som var fulle av sand, og verdens herligste kjærest som lå ved siden av i sin dypeste søvn på sitt nye Thermarest liggeunderlag.
Neste dag ble kajakkturen i Lofoten kortet ned med én dag. Vi orket ikke padle i timesvis i en kjip fjord i vind og tåke. Så vi hadde bestilt hotell i Svolvær og gledet oss til det. Padlet tilbake til utgangspunktet, Torbjørn fikk testet ekkoloddet sitt, og jeg og Linda fikk masse gode tips av Jann som kom og hentet kajakkene.
Øyvind gjør seg klar til å dra på havet
Linda, Torbjørn og Hanne venter på floa...
Øyvind jobber for å få fart på brenneren så det blir middag
Linda en tidlig morgen i Lofoten...
Linda i godt driv.jpg)
Øyvind fossror til ære for fotografen
Kabelvåg, Svolvær og Sandvika
Onsdag var en "hviledag" der det ikke stod annet på programmet enn å forflytte oss litt lenger nord og øst i Lofoten. Vi kjørte fra Henningsvær til Kabelvåg, men der fant vi ingenting av interesse (ikke noe annet heller, for den saks skyld), så vi kjørte videre til Svolvær. Der fant vi Skandinavisk Høyfjellsutstyr, og dermed var det lett å slå ihjel en del tid. Linda fikk seg et Thermarest liggeunderlag i feriegave (en fornuftig investering, skulle det vise seg), og jeg fant et par fjellsko som jeg ønsker meg (mye lettere enn mine Scarpa-sko, og mye kulere). Asolo et-eller-annet, størrelse 42 og en halv.
Vi ble enige med Hanne og Torbjørn om at vi skulle overnatte på Sandvika camping, og at vi skulle møtes der. Jeg og Linda planla sykkeltur, og H&T skulle jogge. Etter at vi hadde fått opp lavvoen skiftet vi til sykkelklær, og syklet fra campingen tilbake til Svolvær der vi syklet litt nede på brygga og kikket på båter og folk. Deretter syklet vi tilbake mot campingen, og stoppet innom Kabelvåg på veien.
Vel tilbake på campingen skiftet vi tilbake til turklær, og så var det tid for grillings...
Torbjørn, Hanne og Øyvind
Vi ble enige med Hanne og Torbjørn om at vi skulle overnatte på Sandvika camping, og at vi skulle møtes der. Jeg og Linda planla sykkeltur, og H&T skulle jogge. Etter at vi hadde fått opp lavvoen skiftet vi til sykkelklær, og syklet fra campingen tilbake til Svolvær der vi syklet litt nede på brygga og kikket på båter og folk. Deretter syklet vi tilbake mot campingen, og stoppet innom Kabelvåg på veien.
Vel tilbake på campingen skiftet vi tilbake til turklær, og så var det tid for grillings...
Torbjørn, Hanne og Øyvind
Snorkling utenfor Henningsvær
Det blir litt feil med datoene her nå altså, men det skyldes den enkle grunn at det var vanskelig å få lagt ut ting underveis. Derfor kommer det noe i etterkant.
Tirsdag for en uke siden var vi altså i Henningsvær, og vi hadde bestilt snorkling med en gjeng som drev med både snorkling, havørnsafari, spekkhoggersafari og så videre. Vi møtte opp to minutter forsinket og traff to trivelige karer; en norsk og en svensk. Vi fikk utdelt diverse utstyr, og begynte å skifte klær. Inne i bua fikk vi på oss en varmedress for å ha under tørrdrakten. Den var litt klissete, luktet litt funny, var litt for stor, men veldig varm. Og så så den litt snedig ut også. Vi så ut som en gjeng teletubbies med politisk syn litt for langt ute i den brune høyresida der vi sto med dressene på. Vi tok tørrdrakt, hette, hansker og svømmeføtter og labbet ned til brygga der RIBen stod. Der var det på med drakt, hette og hansker. Og det var ikke bare bare. Fikk smått klaus når drakten var på, for det presset både her og der, og det var ikke så enkelt å bevege seg. Fikk klemt ut all lufta fra drakten, og så ut som en vakumpakket et-eller-annet.
Første stopp var "Paradiset", en bukt med sterke strømmer, etter som storhavet (Vestfjorden) stod rett på. Alt vann som kom inn med bølgene, skulle også ut samme veien. Så det var ganske stor bevegelse i vannet. Derfor var det også masse planter her, masse fisk, masse krabber og kråkeboller og alt mulig annet rart. Det var utrolig morsomt å ligge på magen og flyte i vannet mens jeg så ned på alt det som skjedde under vann.
Neste stopp var en plass ved en av de store broene på vei ut til Henningsvær. Her var det masse strøm, men også en syk mengde sjøanemoner. De var litt merkelige av utseende, og også litt merkelige å ta på. Her så jeg flere store sjøstjerner, masse torsk og sei, og plænti av en eller annen ubestemmelig bitteliten fisk. Snorkling var skikkelig morsomt, og det frister til gjentakelse. Enten i varmere strøk, eller kanskje aller helst i Lofoten når spekkhoggerne kommer for å overvintre...
Linda poserer i lånt varmedress
Linda og Hanne på klatrekafeen
Torbjørn og Øyvind
Linda poserer i lånt varmedress
Linda og Hanne på klatrekafeen
Torbjørn og Øyvind
onsdag 23. juli 2008
Til Henningsvær
Mandag morgen pakket vi sammen alle tingene våre og forlot Sørvågen. Vi rakk å si "ha det" til Stian også, som kom tidlig hjem etter ei natt på havet. Det var nesten litt trist å kjøre derfra, for vi har hatt det så innmari fint sammen med Lena-Britt og Stian, og Sørvågen, Reine og områdene rundt var så sinnsykt fine!
Vi kjørte fra Sørvågen i strålende solskinn, men allerede etter 15 minutter så vi skodda som lå tjukk over Ramberg. Resten av turen gikk derfor i tjukk tåke og skodde, med lavt skydekke og dårlig sikt. Når vi nærmet oss Henningsvær lettet været en del, og vi ankom den lille plassen i passe fint vær men med en sinnsyk vind som gjorde at det var ganske kaldt.
Vel fremme i Henningsvær tok vi fram sykkelklærne, plukket syklene ned fra taket og syklet en liten runde bort fra "byen". Etter som det blåste såpass mye var det på grensen til uforsvarlig, for på toppen av de mange bruene var det ikke akkurat enkelt å ha kontroll på sykkelen. Det ble derfor en ganske kort tur, men det var likevel godt å sitte på sykkelen igjen og la beina få komme i gang igjen. Vi skiftet til sivil og gikk rundt i Henningsvær og kikket på ting og tang, drakk kaffe, spiste vaffel, var innom Klatrekafeen og den lille butikken ved siden av, handlet noe småtteri, og så gikk vi tilbake til rorbua for å slappe av og vente på Hanne og Torbjørn.
Linda og Øyvind på brygga i Henningsvær
Linda i rorbua
Vi kjørte fra Sørvågen i strålende solskinn, men allerede etter 15 minutter så vi skodda som lå tjukk over Ramberg. Resten av turen gikk derfor i tjukk tåke og skodde, med lavt skydekke og dårlig sikt. Når vi nærmet oss Henningsvær lettet været en del, og vi ankom den lille plassen i passe fint vær men med en sinnsyk vind som gjorde at det var ganske kaldt.
Vel fremme i Henningsvær tok vi fram sykkelklærne, plukket syklene ned fra taket og syklet en liten runde bort fra "byen". Etter som det blåste såpass mye var det på grensen til uforsvarlig, for på toppen av de mange bruene var det ikke akkurat enkelt å ha kontroll på sykkelen. Det ble derfor en ganske kort tur, men det var likevel godt å sitte på sykkelen igjen og la beina få komme i gang igjen. Vi skiftet til sivil og gikk rundt i Henningsvær og kikket på ting og tang, drakk kaffe, spiste vaffel, var innom Klatrekafeen og den lille butikken ved siden av, handlet noe småtteri, og så gikk vi tilbake til rorbua for å slappe av og vente på Hanne og Torbjørn.
Linda og Øyvind på brygga i Henningsvær
Linda i rorbua
søndag 20. juli 2008
Tindstind
I dag gikk vi på fjellfjellet Tindstind. Det var en brattbratt og finfin tur i solsteiken (jepp, i dag var det sol fra skyfri himmel og over 20 grader!), og så bratt de siste metrene at undertegnede måtte kaste jakka på bakken og legge seg ned for å roe nervene (det var ikke SÅ bratt altså, hadde sikkert kommet opp, men hvem vil vel utfordre skjebnen på en sånn fin sommerdag). Linda og Lena-Britt gikk helt til toppen, og det hadde visst vært veldig fint.
På vei hjem, etter at vi hadde kommet ned fra fjellet, gikk vi innom Maren Anna for å spise en velfortjent is og drikke kald brus. Det var godt å sette seg ned og få noe kaldt i kroppen.
Etter is og brus tuslet vi innom Servicemat (de som kanskje er ICA) for å kjøpe noe grillmat. Vel hjemme fyrte vi opp grillen, stekte ei fin flintsteik, noen pølser og et par fiskeburgere. Maten smakte knall, og med et glass kokvarm Marques de Caceres (som jeg ikke har smakt på veldig lenge) var alt bare bra.
Med 600 gram kjøtt trygt plassert i magen gikk vi til Sørvågvannet for å bade. Var litt skeptisk i det jeg fikk tærne utti, men det gikk bedre enn fryktet. Var i hvertfall førstemann utti, og fikk tatt noen svømmetak før Linda også kastet seg ut på dypt vann. Lena-Britt tok jobben som fotograf så alvorlig at hun ble værende på land.
Som den gode vert hun er har Lena-Britt lagt noen rundstykker i ovnen så vi får kveldsmat, og mens vi venter går det på kalde Nidar Favoritter...
Utsikt fra Tindstind
Øyvind og Linda på Maren Anna
Øyvind og Linda bader i Sørvågvannet
På vei hjem, etter at vi hadde kommet ned fra fjellet, gikk vi innom Maren Anna for å spise en velfortjent is og drikke kald brus. Det var godt å sette seg ned og få noe kaldt i kroppen.
Etter is og brus tuslet vi innom Servicemat (de som kanskje er ICA) for å kjøpe noe grillmat. Vel hjemme fyrte vi opp grillen, stekte ei fin flintsteik, noen pølser og et par fiskeburgere. Maten smakte knall, og med et glass kokvarm Marques de Caceres (som jeg ikke har smakt på veldig lenge) var alt bare bra.
Med 600 gram kjøtt trygt plassert i magen gikk vi til Sørvågvannet for å bade. Var litt skeptisk i det jeg fikk tærne utti, men det gikk bedre enn fryktet. Var i hvertfall førstemann utti, og fikk tatt noen svømmetak før Linda også kastet seg ut på dypt vann. Lena-Britt tok jobben som fotograf så alvorlig at hun ble værende på land.
Som den gode vert hun er har Lena-Britt lagt noen rundstykker i ovnen så vi får kveldsmat, og mens vi venter går det på kalde Nidar Favoritter...
Utsikt fra Tindstind
Øyvind og Linda på Maren Anna
Øyvind og Linda bader i Sørvågvannet
...such a perfect day...
På Reinebringen kunne vi se ned til Sakrisøya, og Stian fortalte om en snæskens fiskeburger de hadde der nede. Så da vi kom ned fra fjellet kjørte vi bort dit for å ta en burger. Og gud bedre for en burger! Det var noe i nærheten av det beste jeg har spist. "Fiskebua" var noe for seg selv det også; så reint, så delikat, så godt utvalg av alskens spiselige ting har jeg knapt sett. Veldig vanskelig å forklare; se på bildene så skjønner du hva jeg mener. Etter at fiskeburgeren var spist opp kjøpte Stian en pose reker, loff, majones og sitron som vi spiste nede på brygga. Steike ta så herlig!
Reinebringen
Lørdag og fint vær. Kom litt seint i gang i dag etter festen i går, men når vi omsider kom oss ut hadde vi en kanon dag. Først ruslet vi bort til butikken på Sørvågen (begge butikkene faktisk, både Joker og Servicemat (som kanskje er en ICA; det står i hvertfall ICA på kvitteringen)) for å handle noe småtteri og spise en is. Så lite stress, så avslappende og herlig at det nesten er sånn som man ser på TV i en serie fra en liten svensk plass en eller annen plass i skjærgården.
Etter litt plundring med mat og klær og sånt gikk vi opp til toppen av Reinebringen (666 meter høy). Det var ikke så langt, men veldig bratt. Akkurat i det man kommer opp og ser over ryggen på fjellet får man en hinsides utsikt. Herfra så vi ned på Reine, inn Reinefjorden, Kjerkfjorden, Vestfjorden, østover mot Svolvær og Henningsvær, og sørover mot Røst. Utrolig fint!
Utsikt fra Reinebringen
Lena-Britt, Øyvind og Stian på Reinebringen
Etter litt plundring med mat og klær og sånt gikk vi opp til toppen av Reinebringen (666 meter høy). Det var ikke så langt, men veldig bratt. Akkurat i det man kommer opp og ser over ryggen på fjellet får man en hinsides utsikt. Herfra så vi ned på Reine, inn Reinefjorden, Kjerkfjorden, Vestfjorden, østover mot Svolvær og Henningsvær, og sørover mot Røst. Utrolig fint!
Utsikt fra Reinebringen
Lena-Britt, Øyvind og Stian på Reinebringen
fredag 18. juli 2008
Hos ho Maren Anna
Nå skal vi straks på fest hos ho Maren Anna (eller Marenannja som de sier her oppe/ute) i Sørvågen. Etter turen til Bunes dro vi hjem og lagde middag (tagliatelle med hvitvinssaus, marinert kylling og asparges), før vi tok syklene fatt og syklet en runde for å forbrenne litt fløte. Først innom bua (som i "rorbu") til foreldrene til Lena-Britt, så til Tind, og så til Å, og så hjem igjen. En fin tur. Nå har vi drukket noen øl og noen glass vin og et par drinker "Sprajt Siro med Bakkardi Razz", og skal straks gå videre til ei eller annen som har grillfest før vi altså skal gå til ho Marenannja, og nå må jeg slutte å skrive for dette blir bare fjas.
Bunes og Helvetestind
Fredag dro hele gjengen med båten til Stian (en av dem i hvertfall) fra Reine inn Bunesfjorden for å gå over til Bunes-stranda. Været var ganske bra, og fargene fra gress, trær, fjell, fjord og vann kom mye sterkere fram og Lofoten begynte virkelig å vise hvor flott det er.
Bunesstranda med Helvetestind i bakgrunnen
Linda og Øyvind
Stian, Linda, Lena-Britt og Øyvind
Bunesstranda med Helvetestind i bakgrunnen
Linda og Øyvind
Stian, Linda, Lena-Britt og Øyvind
Fjelltur i Lofoten
Torsdag dro vi på fjellet sammen med Lena-Britt (Stian skulle fikse noe med båten). Vi gikk hjemmefra og opp til "Munkan", en topp på 775 meter. Når man starter på 0 så blir det en bra tur. Vi gikk i fantastisk flott terreng, og innimellom skåddjdåttan og tåka hadde vi kjempefin utsikt. Det var kult å se Hermansdalstind innhyllet i mørke skyer; gikk og lurte på hvorfor Ringenes Herre ble spilt inn på New Zealand... Her oppe hadde det jo vært enda mye finere!
Bodø-Lofoten
Onsdag 16. juli hadde vi billett på Hurtigruta fra Bodø til Stamsund i Lofoten. Båten gikk klokka tre, så vi hadde noen timer på land i Bodø. De ble brukt til å gå på shopping.
Det var ganske klart at Hurtigruta ikke er laget med tanke på å være mest mulig effektiv på å frakte biler (det er vel derfor det finnes ferjer), for å kjøre ombord og finne parkering der var et kapittel for seg selv. At den store Passaten i det hele tatt ble lirket på plass uten ei skrape var jeg temmelig godt fornøyd med, men de gutta som stod og dirigerte skal ha mye av æren for dét; de hadde gjort det der før.
Ombord på Hurtigruta var det ganske fint. Vi satt ute nesten hele turen, og med et pledd var det nesten ikke kaldt i det hele tatt. Fikk tatt en øl i det vi seilte ut fra Bodø, og da var alt bare stas...
Det var ganske klart at Hurtigruta ikke er laget med tanke på å være mest mulig effektiv på å frakte biler (det er vel derfor det finnes ferjer), for å kjøre ombord og finne parkering der var et kapittel for seg selv. At den store Passaten i det hele tatt ble lirket på plass uten ei skrape var jeg temmelig godt fornøyd med, men de gutta som stod og dirigerte skal ha mye av æren for dét; de hadde gjort det der før.
Ombord på Hurtigruta var det ganske fint. Vi satt ute nesten hele turen, og med et pledd var det nesten ikke kaldt i det hele tatt. Fikk tatt en øl i det vi seilte ut fra Bodø, og da var alt bare stas...
Fra Svartisen til Bodø
Vår opprinnelige plan var å være en dag ekstra på Furøy for å se oss litt rundt i området rundt Svartisen, men vi fant ut at det bare var bortkastet tid. Etter brevandringen kjørte vi derfor tilbake til campingen for å hente tingene våre, og så satte vi kursen mot Bodø. Der hadde vi fått rom på Thon-hotellet, og det var ganske godt etter den kjipe natta på den kjipe campingen.
tirsdag 15. juli 2008
Hultertilbulter
Innleggene kommer litt hultertilbulter så de er kanskje ikke helt 100 % kronologisk... men det går vel bra?
Svartisen
Tirsdag morgen, med altmuligvær. Lyse skyer, blå himmel, mørke skyer, regn. Vi spiste en kjapp frokost klokka sju (!) for å rekke skyssbåten inn til breen, og kjørte de 15 kilometerne fra MØKKACAMPINGEN og ut til Holand. Skyssbåten tok 10-15 minutter, og så måtte vi gå ca 1 kilometer inn til brehytta.
På hytta møtte vi breføreren vår, Anne, som skulle ta oss med opp på breen. Hu var blid og trivelig, og en veldig dyktig guide på bre. Vi hadde skikkelig flaks med været; anmarsjen var temmelig våt med regn og vind, men oppe på breen klarnet det opp slik at vi fikk ganske bra vær. Brevandring er rett å slett bare dritarti... :)
Linda og Øyvind på Svartisen
På hytta møtte vi breføreren vår, Anne, som skulle ta oss med opp på breen. Hu var blid og trivelig, og en veldig dyktig guide på bre. Vi hadde skikkelig flaks med været; anmarsjen var temmelig våt med regn og vind, men oppe på breen klarnet det opp slik at vi fikk ganske bra vær. Brevandring er rett å slett bare dritarti... :)
Linda og Øyvind på Svartisen
Oppdatering tirsdag 15. juli
Har omsider kommet oss til en såpass sivilisert plass at det er mulig å komme seg på nett med en pc, og ikke bare med mobilen (som forøvrig funket fint for å sende korte innlegg hit, men som laget sånne teite linjeskift av en eller annen merkelig grunn). Sitter på et hotellrom i Bodø, der de har en god seng, rein dusj, strøm, internett... osv. Siden sist har vi gjort følgende:
Søndag kveld spiste vi en fantastisk 3 (4) retters middag på Vega Havhotell. Alle rettene var fisk, og jeg vet enda ikke helt om jeg syntes sprøstekt uer med linsesmør eller sjøørret med løkterte og potetpuré var best... Alt var egentlig helt fantastisk. Anbefales på det sterkeste; Jon Aga er ikke sendiskokk for ingenting.
Mandagen begynte veldig bra, men en frokost på Havhotellet som ikke lignet noe jeg har vært borti før. Så mye god mat (til frokost) tror jeg man skal lete lenge etter. Etter frokost pakket vi bilen og satte kursen nordover. Det vil si, det gikk ikke båt nordover, så vi måtte kjøre sørover, østover og så nordover, og vente på ørten ferjer som vi ikke rakk, og i regnvær var det ikke så festlig å lage mat ute (men det var på et vis koselig likevel). Vi endte til slutt på en MØKKACAMPING på Furøy (rett der du kjører av ferja mellom Ågskaret og Furøy. Dette var en campingplass anbefalt av NAF, medlem i "Top Camp"-mafian og gode greier, men fy flate for en plass. Anbefales å kjøre videre, eller å velge et alternativ. Uansett, vi kom dit seint seint seint om natta, og fikk et par timer søvn før vi skulle ut på tur igjen på jakt etter Svartisen.
Søndag kveld spiste vi en fantastisk 3 (4) retters middag på Vega Havhotell. Alle rettene var fisk, og jeg vet enda ikke helt om jeg syntes sprøstekt uer med linsesmør eller sjøørret med løkterte og potetpuré var best... Alt var egentlig helt fantastisk. Anbefales på det sterkeste; Jon Aga er ikke sendiskokk for ingenting.
Mandagen begynte veldig bra, men en frokost på Havhotellet som ikke lignet noe jeg har vært borti før. Så mye god mat (til frokost) tror jeg man skal lete lenge etter. Etter frokost pakket vi bilen og satte kursen nordover. Det vil si, det gikk ikke båt nordover, så vi måtte kjøre sørover, østover og så nordover, og vente på ørten ferjer som vi ikke rakk, og i regnvær var det ikke så festlig å lage mat ute (men det var på et vis koselig likevel). Vi endte til slutt på en MØKKACAMPING på Furøy (rett der du kjører av ferja mellom Ågskaret og Furøy. Dette var en campingplass anbefalt av NAF, medlem i "Top Camp"-mafian og gode greier, men fy flate for en plass. Anbefales å kjøre videre, eller å velge et alternativ. Uansett, vi kom dit seint seint seint om natta, og fikk et par timer søvn før vi skulle ut på tur igjen på jakt etter Svartisen.
søndag 13. juli 2008
Takk for i aften!
I dag har vært en kjempefin dag. Den startet med frokost ute ved Floavatnet, før vi kjørte ut til Vega Havhotell for å sjekke inn. Der var det skikkelig fint... Ut fra bildene på nett trodde jeg at hotellet lå rett ved sjøen, men det var bare en liten andedam foran hotellet... Etter innsjekk dro vi til Nes for å hente kajakkene. Vega Opplevelsesferie var virkelig strålende (når vi omsider fant fram). Turen på sjøen var knall. Kommer tilbake med mer info og bilder når vi kommer til en plass med internett...
Kajakkene på land ved Sandøya
Linda i båten
Vega Havhotell
Kajakkene på land ved Sandøya
Linda i båten
Vega Havhotell
lørdag 12. juli 2008
Til Vega
Nå ligger vi i en lavvo på Vega og hører på regnet og tordenet som farer forbi et stykke ute i havet. Vi kjørte en del seinere enn planlagt fra Trondheim, men ellers har turen gått helt etter den enkle planen vi hadde: vi tar det som det kommer. Her på Vega er det utrolig fint, og jeg gleder meg til å se øya fra kajakken i morgen. Det er visstnok rundt 6000 holmer og skjær som er knyttet til Vega, så det ligger an til en fin tur på sjøen i morgen. Får håpe været blir litt bedre enn det er akkurat nå. Det har vært sol og varmt stort sett hele veien i dag, men nå kom det altså ei lita skur. Vi var akkurat ferdig med å grille, og når regnet jaget bort knotten var det nesten like greit. For det var MYE knott her.
Linda smører seg med anti-knottmiddel
Linda smører seg med anti-knottmiddel
fredag 11. juli 2008
Vikan og Stenhaugs Sportsbutikk AS
Hver gang vi skal på tur blir jeg overrasket over hvor mye tur-stæsj vi har. Og mellom hver gang vi er på tur kjøper vi alltid noe nytt. Mye av det vi har er godt brukt og har dermed vært gode, fornuftige kjøp, men når jeg pakker for eksempel en splitter ny padlejakke med merkelappene hengende på (toppmodellen, må vite) kjøpt i fjor for ganske mange penger, er det egentlig litt teit. På den andre siden er det ganske digg å kunne gå opp på loftet, plukke med seg det man trenger, legge det i bilen og så VIPS så er man klar for det meste.
Det er nesten skremmende så mye ting vi har. Før, når jeg var litt mindre (både i antall år og i magemål), var det alltid litt spenning knyttet til fjellturer; har jeg en god nok sekk? Er skoene mine tette? Har jeg superundertøy, eller holder det med bomull? Bør jeg ta med en svartsekk som poncho i tilfelle regn?
I dag har det vært ganske annerledes. Hvilken av ryggsekkene skal jeg ta med? Den på 60 eller den på 130 liter? Og holder det med én sykkelsekk, eller skal jeg ta med begge to så jeg har å velge i? Skal jeg ta med dunjakken, eller holder det med et par fleece, ei ulltrøye og tre-fire supertrøyer? Skal vi ta med lavvo og telt så vi kan variere bo-standarden, eller holder det med bare en av delene? Og ikke minst: Hvilket kokeapparat skal få bli med... Gass, parafin eller rødsprit. MRSs PocketRocket er liten og genial til å koke vann, men blir litt ustabil når man skal lage mat. Primus' parafinbrenner er det mye styr med for å bare koke vann, men er kjempestabil når man skal lage mat. Trangia sitt stormkjøkken har genialt vindskydd, men er treigt som faen og egentlig helt håpløst å lage mat på. Så da blir det lommerakett og parafin.
Det er nesten skremmende så mye ting vi har. Før, når jeg var litt mindre (både i antall år og i magemål), var det alltid litt spenning knyttet til fjellturer; har jeg en god nok sekk? Er skoene mine tette? Har jeg superundertøy, eller holder det med bomull? Bør jeg ta med en svartsekk som poncho i tilfelle regn?
I dag har det vært ganske annerledes. Hvilken av ryggsekkene skal jeg ta med? Den på 60 eller den på 130 liter? Og holder det med én sykkelsekk, eller skal jeg ta med begge to så jeg har å velge i? Skal jeg ta med dunjakken, eller holder det med et par fleece, ei ulltrøye og tre-fire supertrøyer? Skal vi ta med lavvo og telt så vi kan variere bo-standarden, eller holder det med bare en av delene? Og ikke minst: Hvilket kokeapparat skal få bli med... Gass, parafin eller rødsprit. MRSs PocketRocket er liten og genial til å koke vann, men blir litt ustabil når man skal lage mat. Primus' parafinbrenner er det mye styr med for å bare koke vann, men er kjempestabil når man skal lage mat. Trangia sitt stormkjøkken har genialt vindskydd, men er treigt som faen og egentlig helt håpløst å lage mat på. Så da blir det lommerakett og parafin.
Å pakke er ganske vanskelig
Å pakke er ganske vanskelig. Det er i hvertfall vanskelig når man for eksempel skal på telttur på fjellet, og ikke har plass til alt man ønsker, og ikke har spesielt lyst til å bære så mye mer enn strengt tatt nødvendig heller. Å pakke til en storbyferie eller sydenferie er litt vanskelig det også. Hvor fine klær skal man ta med? Hvor mange skjorter trenger man? Hvor mange par sko? Og så videre.
Nå skal vi pakke til en kombinert fjell-, bre-, kajakk-, sykkel-, by- og bilferie. DET er vanskelig det. Heldigvis har vi stor bil, men som du sikkert vet utmerket godt selv, blir det alltid fullt. Har du en sekk på 60 liter blir den stappende full, men om du går opp et hakk og velger den på 90 liter så blir den akkurat like full den også selv om du tror du har med de samme tingene.
Det verste jeg vet er å pakke ut ubrukte ting etter å ha vært på tur. Det betyr at jeg helt unødvendig har båret rundt på ting som jeg egentlig kunne latt bli igjen hjemme. Denne gangen har jeg derfor bestemt meg for å gå litt mer vitenskapelig til verket. Jeg har skrevet opp alle tingene jeg har med meg (har jo en pakkeliste, men har også skrevet på de tingene som har dukket opp mens jeg lette etter alt det andre og som der og da etter to glass hvitvin virket som en god idé å ta med seg), og har tenkt å krysse av alt som ikke har blitt brukt når jeg kommer hjem. Dermed håper jeg å få et visst inntrykk av hva som faktisk var nødvendig, og hva som var bortkastet.
Som med all vitenskapelig forskning bør man selvsagt ha kontroll over alle tenkelige faktorer som kan påvirke utfallet. For eksempel vil det nok bli forskjellig resultat av denne testen om det regner kontinuerlig i 20 dager, i forhold til om vi opplever tidenes hetebølge som tørker ut Vestfjorden og smelter Svartisen slik at vi verken får gått på bre, kjørt Hurtigrute eller padlet kajakk. Men det er litt vanskelig å kontrollere sånt. Men man får ta det som den smått uhøytidelige testen det er, og det vil uansett være noe å lære.
Nå skal vi pakke til en kombinert fjell-, bre-, kajakk-, sykkel-, by- og bilferie. DET er vanskelig det. Heldigvis har vi stor bil, men som du sikkert vet utmerket godt selv, blir det alltid fullt. Har du en sekk på 60 liter blir den stappende full, men om du går opp et hakk og velger den på 90 liter så blir den akkurat like full den også selv om du tror du har med de samme tingene.
Det verste jeg vet er å pakke ut ubrukte ting etter å ha vært på tur. Det betyr at jeg helt unødvendig har båret rundt på ting som jeg egentlig kunne latt bli igjen hjemme. Denne gangen har jeg derfor bestemt meg for å gå litt mer vitenskapelig til verket. Jeg har skrevet opp alle tingene jeg har med meg (har jo en pakkeliste, men har også skrevet på de tingene som har dukket opp mens jeg lette etter alt det andre og som der og da etter to glass hvitvin virket som en god idé å ta med seg), og har tenkt å krysse av alt som ikke har blitt brukt når jeg kommer hjem. Dermed håper jeg å få et visst inntrykk av hva som faktisk var nødvendig, og hva som var bortkastet.
Som med all vitenskapelig forskning bør man selvsagt ha kontroll over alle tenkelige faktorer som kan påvirke utfallet. For eksempel vil det nok bli forskjellig resultat av denne testen om det regner kontinuerlig i 20 dager, i forhold til om vi opplever tidenes hetebølge som tørker ut Vestfjorden og smelter Svartisen slik at vi verken får gått på bre, kjørt Hurtigrute eller padlet kajakk. Men det er litt vanskelig å kontrollere sånt. Men man får ta det som den smått uhøytidelige testen det er, og det vil uansett være noe å lære.
torsdag 10. juli 2008
Dingsehelvete
Jeg synes det er morsomt med dingser, og enda morsommere hvis de går på strøm, og hvis de i tillegg kan kobles til en pc eller noe sånt er det i hvertfall stas. Men nå synes jeg egentlig at det begynner å bli nok dingser å holde styr på. Til denne turen har jeg skrevet pakkeliste, og i kategorien "Dingser" har jeg til nå notert følgende: "pc", "ledning til pc", "ekstern harddisk", "speilrefleks", "objektiv", "ekstra batteri SLR", "kortleser", "batterilader SLR", "kompaktkamera", "batterilader kompaktkamera", "iPod", "iPod-lader", "iPod-dings til bilen", "mobil", "mobil-lader", "mobil-lader til bilen", "GPS", "lader til GPS", "docking til GPS", "sykkelcomputer", "pulsklokke" og "pulsklokkebelte". Dette er litt i overkant, og det blir ganske mange meter med ledning. I bilen har jeg tre strømuttak; ett foran, ett i baksetet og ett i bagasjerommet. I bagasjerommet skal kjølebæggen ha strøm (vi leker ikke bilferie). Da blir det to uttak igjen på deling mellom GPS, mobillader og iPod-lader. Det får vel gå.
Kaloribombe
Har nettopp laget den etter hvert så populære kaloribomba ("turkake") for å ha med på turen. Den er så god at det frister å spise av den hele tida, men den er samtidig så spekket med kalorier at det lønner seg å vente med den til man faktisk trenger en heftig kalori-boost.
Ett helt glass peanøttsmør smeltes sammen med to feite spiseskjeer sirup, en god dæsj sukker og bittelitt vaniljesukker om du vil. Ved siden av blander man en liter Kellogs Spesial K med et par spiseskjeer kokosmasse. Når guffen i kaserollen er smeltet, tømmer man den over de tørre varene, og blander godt sammen. Denne massen smøres ut i en liten form dekket av bakepapir. For å toppe det hele smelter man tre hele kokesjokolader og smører dette ut over toppen av kaka. Sett den i kjøleskapet over natta, så er den klar til å deles opp i passende biter.
Én million kilokalorier
Ett helt glass peanøttsmør smeltes sammen med to feite spiseskjeer sirup, en god dæsj sukker og bittelitt vaniljesukker om du vil. Ved siden av blander man en liter Kellogs Spesial K med et par spiseskjeer kokosmasse. Når guffen i kaserollen er smeltet, tømmer man den over de tørre varene, og blander godt sammen. Denne massen smøres ut i en liten form dekket av bakepapir. For å toppe det hele smelter man tre hele kokesjokolader og smører dette ut over toppen av kaka. Sett den i kjøleskapet over natta, så er den klar til å deles opp i passende biter.
Én million kilokalorier
Abonner på:
Innlegg (Atom)